Roadtrip til Valencia

Valencia har har blitt en av mine favoritter i Spania. Eller, når jeg kun har Barcelona, Alicante og Santa Pola å sammenligne med, så er det kanskje litt tidlig å kåre favoritten. Men so far, so good!!

Det ble lite ski og pudderføre i år, men personlig så gjør det meg ingenting. Ikke for uten grunn man bor i Spania. Derimot fikk vi lurt inn en hotellovernatting i Valencia.
Klok av skade fra tidligere, valgte vi et hotell med parkering, så vi slapp å løpe sikk-sakk gjennom byen for å putte penger på parkometeret.
I hovedsak så valgte vi Hotell Olympia fordi;
A) De hadde innendørs basseng, så kidsa kunne bade B) SPA avdeling til fruene C) Parkeringshus og D) Treningsstudio.
Alltid kjekt med treningsmuligheter. I forhold til ferie og trening er det virkelig tanken som teller!! Men når jeg fikk se tilbudet, var det nesten umulig å bare tenke på det.
Her var timeplanen spekket med bra tilbud, stort treningsrom og innholdsrikt utstyrt. Mer enn bra nok til mitt "skal-tenke-på-det,-har-med-joggesko-i-tilfelle" bruk.  Navnet Hotell Olympia var vel neppe tilfeldig, siden vi møtte  150 tenåringer i resepsjonen, i like drakter, klare for treningsleir. Satser på at dette kan skrives inn som "aktiv ferie" for min del. Deltok kun på èn tøy og bøy time, men tenkte veldig hardt på at jeg kunne prøvd zumba og bodypump.

Timeplanen med bodypump, pilates, yoga, bodybalance, spinning, etc etc...

Når vi ankom hotellet var det bare å hive kidsa i bassenget så fort som råd. Men etter en time var det slutt, så jeg betalte de inn på SPA sammen med mor. Bedagelige barn jeg har, skal ikke klage! For en fryd. Varme og kalde basseng, dusjer, badstuer, tyrkisk bad, rullestener, og forskjellige bobler i alle bassengene. Og sikkert muligheter for bobler i glasset med, men jeg sjekket ikke.

Når barna sovnet skulle husfruene slå løs håret. Vi møttes i gangen, og smugdrakk en liten flaske vin, vi gjemte i lommen.  Og når jeg sier liten, så mener jeg det. 250 ml for å være nøyaktig. Så her festet vi som blårussen frem til klokken 3 på natten med høy partystemning. Hvertfall så må mennene våre tro det. Faktum var at vi satt rett utenfor rommet, dinglet med beina, skravlet og gjespet. Plutselig kom vi på at barna mest trolig kom til å våkne tidlig. Så det var en liten rap, strekke seg ut av sofaen, og vips, så var alkoholen ute av blodet, og mødrene på vei i seng.

Om morgenen var det klart for et av turens høydepunkter. Hotellfrokost!! Det hadde jeg ikke inkludert i prisen, da rommet ville kostet 400 kr mer. Sunnmøringen i meg bestemte at enten ble det boller på hjørnet, eller så skulle vi snike på bufféten. Det ble ingen sniking, siden vi ble stoppet i døren og bedt om navn og rom-nummer. Men til min store overraskelse så kostet det da bare ca 150 kr. Da var det jo greit! Forstå det den som kan!

Churros og sjokoladecroissant. Legg merke til at jeg også kjører sunt; en appelsinbåt og litt melon. For å jevne ut. 

Jeg bestemte meg for å unne meg en runde med "facial treatment" som det heter på fint. Etter en time med vasking, gnikking og kniping ble huden gullende ren, og ansiktet glatt som en barnerumpe. Fikk dog litt skjenn fra hudpleieren, da hun spurte når jeg hadde gjort dette sist. Jeg skjemtes litt, glodde i gulvet og kremtet stille frem "Dette er første gang". Det var nok nytt for henne..

Var ikke så dyrt, og absolutt verdt det.

Målet med Valencia-turen var å få oppleve Bioparken. Det er en dyrepark midt i Valencia, og var forsvinnende enkel å finne, så lenge jeg hang etter venninnen min med GPS. Stor flott park, med mange spennende dyr, og mulighet til å komme tett på. Dyrene lever "fritt", og ikke i små bur som jeg har sett enkelte andre plasser. Klart, de er jo inngjerdet, og på utstilling hele dagen, men uansett en av de beste parkene jeg har vært i. Og det begynner å bli en del med tiden. Dagens høydepunkt var giraffene og sjimpansene (eller gorillaer eller hva de nå heter. Ape er ape..)

"Hei kjære..Å gu`for en lang og fin hals du har...."

Tilstår høyt og tydelig at jeg har et snev av "tiss,bæsj og promp humor", så er det jo fnisete morsomt å se giraffen tisser et kvarter, mens babygiraffen står under og prøver å dusje. Og observere at den ene giraffen står å flørter med en palme (eller klødde seg...) Eller når sjimpansen fann ut han hadde tisselur og brukte god tid på å studere den. Rev og slet i den stakkars lisjekaren. Og skvatt når han plutselig tisset.
Vi brukte 3 timer inne i parken. Og den tiden trengte vi, for å komme rundt. Ikke stresset vi, men somlet heller ikke. Dette er en plass jeg absolutt anbefaler andre å dra til, når man først er i sonen.

Ooouh... Næh, har du sett...En tisselur!! Skal tro hva den kan brukes til...

Løvene var nærgående og nysgjerrige.

Time for S.I.E.S.T.A... 

Resten av vinterferien har vi egentlig bare slappet av og kost oss. Været har vært litt kjipt her, men det er greit. Vi koser oss inne, og både mor og barn har startet med å se noen serier.... Jeg er begynt på SUITS, og gleder meg for hvert ledige minutt jeg kan snike meg på rommet å døse med en ny episode.

Ha en strålende fin vinterferie!!

Happy Valentine, Tolaasen min!!

I dag er Valentin dagen, noe vi ikke har hatt for vane å feire eller gjøre noe ut av her i Casa Tolaas. Heller ikke i dag. Men selv om det ikke blir noen kort, blomster, gaver, hjerter og romantisk middag, så vil jeg likevel skrive noen ord, til han som gjør at jeg kan være akkurat den jeg er.

Fine, gode kjæresten min!

Det er to personer jeg kan si dette til ; min mor, og Tolaasen min. 

Uten deg, hadde ikke jeg vært meg. 

I september 2000, traff jeg en kar på byen som var noe mer edru enn meg (muligens første og siste gang..).Men han slapp ikke inn på utestedet. Jeg ba han gå sammen med meg og late som han var kjæresten min, for å slippe inn. Etter denne kvelden var det ikke snakk om å "late som". Jeg traff han som ble min aller beste venn, min kjæreste og samboer.

Kjekkas-alarm.

I løpet av årene har vi sust igjennom en hel haug med oppturer, og påfølgende nedturer. Men vi har faktisk aldri kranglet. Vi har vel knappest hevet stemmen til hverandre. At vi har vært uenige, ja. Sur? Oh yes. Men krangle? Nei, det driver vi ikke med.

Dere er mine enere!!

Du får meg til å le, og du får meg til å gråte. Har skaden skjedd, og jeg tuter som en jentunge, tar det ikke lange tiden før du får meg til å le igjen.
Du er tålmodig. Med alle mine dager, der jeg ikke er i humør, ikke har tro på meg selv eller ikke føler jeg er verdt skoene jeg trår i.  Så er du der. Du gir meg positiv feedback, og viser at du tror på meg. Noen ganger har jeg lurt på hvor du henter det fra. Denne evinnelige optimismen på alt du tenker jeg er i stand til. Jeg ikke alltid så optimistisk. Men du gir deg aldri.
Jeg savner deg når du drar, og jeg er alltid glad når du kommer hjem. Kanskje det ikke alltid føles slik, men jeg setter stor pris på å ha deg rundt meg. Du gjør at jeg føler meg bra. Du får meg til å se ting i et annet perspektiv. Du finner på ting jeg aldri hadde kommet på. Du kommer med løsninger, der jeg bare ser problemer. Og du kommer med overraskelser på tidspunkt hvor jeg kanskje minst fortjener det, eller forventer det.

En av flere buketter jeg har fått fra deg gjennom årene. 

Lange samtaler på terrassen. Å ligge sammen som en kveil i sofaen eller sengen, og se på en god film. De dagene du leser meg, og ser at jeg er sliten, og trenger pause. De dagene hvor du bare hiver deg rundt og får ting gjort. Ting vi har snakket om lenge.
Du støtter meg og motiverer meg. Renne slalom? Ja, du tar jobben som instruktør. Og jeg hater det. For jeg tør ikke renne på ski. Jeg liker ikke nedoverbakker. Men du står på, selv om jeg klager, syter, blir sint og griner.
Du vet når jeg trenger mat. Når blodsukkeret er på bånn, jeg blir sint, ubesluttsom og ikke i stand til å ta en eneste avgjørelse, uten å begynne å grine. Da har jeg mat i magen før jeg får sukk for meg.
Du tror på meg, pusher meg og heier på meg, selv om mestringsfølelsen er på bånn.
Der er dager hvor jeg ser du er lei. Lei av å være den som holder motet oppe på oss alle. Men gi deg aldri, kjære deg. Alt du gjør, verdsetter jeg. Så høyt at jeg ikke kan finne ord som beskriver det.

Jeg har flere ganger sagt at jeg er absolutt ikke avhengig av deg. Men det er jeg. Og det er fordi du er akkurat den du er.
Jeg setter så umåtelig stor pris på deg, på våre samtaler, på ditt gode humør, på ditt sære humør og på alle de egenskapene som gjør deg til den du er.

Fortsett med akkurat det du gjør. Og jeg avslutter med et dikt som jeg kjenner meg veldig igjen i, og som du er veldig flink til.

Fortell meg

at jeg er noe

at jeg kan noe

at jeg betyr noe.
Fortell meg det. 

Ikke fortell meg

det jeg gjorde

eller det jeg kunne gjort

eller det jeg burde eller skulle gjort.

Nei, ikke fortell meg det. 

Fortell meg heller

at jeg er noe

at jeg kan noe

at jeg betyr noe

Fortell meg heller det.

Jeg trenger det

skjønner du

jeg trenger det så sårt.

Jeg trenger en søyle av trygghet

å lene meg mot gjennom livet.

Jeg trenger det

skjønner du

for det er så værhardt å leve! 

-Ragnhild Bakke Waale-

Elsker deg Tolaasen min!.

 Happy Valentine! Ha en strålende fin dag, enten du liker tradisjonen eller ikke. 

HUSFRUENS INSIDE TIPS- flytte til Spania del 2.

Mitt forrige innlegg handlet om de første stegene, mot en fremtid i sus og dus på Costa Blanca. Her kommer resten. Du har søkt skole, funnet drømmehuset, sagt opp jobben og meldt deg inn i alle mulige FB-grupper. Hva nå?

Spania. Anbefalt av ei som har dykkerdrakt, dykkerbrille, basseng og vannskrekk.

5. Jo, nå må du tenke ut hva du har tenkt å gjøre med din nåværende bolig. Leie ut, eller selge? Hva med møblene?
Vi bestemte rimelig kvikt at vi skulle leie ut huset. Det var jo tross alt bare et år vi skulle bort. Etterhvert kom vi på bedre tanker og solgte hele skiten.
For å bli kvitt litt rusk og rask som i hovedsak hadde samlet seg på loftet, arrangerte jeg "garasjesalg på stua", annonserte på FB og fikk mange folk innom.  Det er ikke noe man økonomisk tjener så fryktelig mye på, men det blir da litt (og alle monner drar, sa sunnmøringen) Og så får man jo en fantastisk mulighet til å bli kvitt ting man ikke bruker lenger. Se det på den positive siden: man kan fylle opp med nye og moderne ting når man kommer hjem.... Om man kommer hjem. Resten av møblene fikk nytt midlertidig hjem i en pitteliten container, og noe av det fikk seg en lastebiltur gjennom europa og hit.

Man finner mye rart på loftet. Her en gave fra 2008. Som jeg fann i 2013.

6. Bestill enveis billett hos ønsket flyselskap.

Fest setebeltet og fly avsted!

7. Pakking. Dette er kanskje den vanskeligste biten. Å presse et helt liv ned i x-antall kofferter. Jeg skal ikke legge meg borti hva du pakker med deg, men du kan gjerne huske på at det blir kaldt her også. Så en boblejakke, og en tjukke-genser bør prioriteres. Det blir ikke utslitt, men garantert luftet en gang eller tre. Hvis ikke du er av den "Nei,- for-helsike-nå-bor-jeg-i-syden"- typen, og bruker shorts uansett vær og vind.  Her er dager hvor vinden blåser så kraftig at man kjenner håret på både hodet og leggene flagrer i vinden når man sitter inne å ser tv. At vinduer og dører er lukket igjen, hjelper lite i flere av husene her.

"Rull"pakking er å anbefale. Får plass til mer..

8. Husk pass, penger, telefon og billett. Sett deg på flyet mot nye opplevelser..

Dette må alle ha. Mor, far, barna, svigermor, nabo, hunde, katten....

9. Sørg for at du har ordnet med leiebil. Stor baggasjeplass er ikke å forakte.. Ikke la deg sjokkere om leiebilselskapet plutselig skal ha x-antall euro ekstra enn hva som står i avtalen. Det har skjedd meg hver gang, og jeg vurderer å lære meg blindeskrift, slik jeg kan lese det som står mellom linjene. Jeg tror de konsekvent utnytter det faktum at turister ikke kan språket, har hatt lang reisevei, er slitne og vil bare komme seg frem. Men hva vet vel jeg.

Å alt dette skulle med.....

11. Skaff deg NIE nummer. Ingen vei utenom. Dette må man ha for stort sett alt. Her finnes et utall fiksere som kan hjelpe med å anskaffe det. Men jeg tror heller ikke det er så mye hokus pokus å gjøre det selv. Man må bare vite hvilke skjema man skal fylle ut, og hvor de skal leveres.
Her kan facebook sidene komme godt med. Alltid noen som vet hvem man kan kontakte, og hvordan man går frem. Alle har ulike erfaringer, så spør du får du garantert 10 ulike svar. Ingen er helt feil, og ingen er helt rett..


GRATULERER! Du har nå ankommet SPANIA. Og ikke fortvil. Vi spiser både fårepølse og brunost, kjøpt på den norske butikken rett ned i gaten.

HUSFRUENS INSIDE TIPS; om å flytte til Spania.

Nå på denne tiden er det mange som sitter spent hjemme i Norge og lurer på hva det neste året vil bringe. De skal nemlig bo i Spania. I ett år eller flere.  Jeg får mange henvendelser på hvordan man skal gå frem og hva man bør gjøre, hvor man bør bo o.l. Her kommer derfor HUSFRUENS INSIDE TIPS til å ta det store skrittet ut i verden... 

Spania; anbefalt ta ei so lika solbrilje!!

Vi har vært der. Og de fleste andre som har tatt steget å gjort det, har vært der. Og vi vet med sikkerhet at det faktisk er mulig å ha mer enn en tanke i hodet om gangen (selv for menn.. I promise!) Det er vanskelig å si hva og hvordan man eksakt går frem, men en må jo begynne en plass. Det er som med mye annet, dørstokk mila er lang, og det kan oppleves både som skummelt, uoverkommelig og en fjern drøm for de fleste. Jeg vet mange sparer i lange tider, og jeg vet andre igjen hopper i det når sjansen byr seg. Jeg vet ikke hva DU vil, men jeg garanterer deg at du ikke vil angre.
Dette innlegget er utelukkende basert på egne erfaringer, og det finnes helt sikkert en hel haug med andre måter å gjøre det på.
Jeg presiserer at vi flyttet hit med barn, som vi ønsket skulle gå på den norske skolen, vi flyttet til området Alfas, og det jeg skriver er basert på de erfaringene.
Vi har heller ikke har tatt med oss noen form for trygdeytelser eller lignende fra Norge. Så når det kommer til den type spørsmål har jeg overhode ikke peiling.
For å ikke kjede dere med myyyyyye informasjon; så deler jeg det opp over flere dager. Stay tuned!

Mye jeg ikke vet. Men vi kom da fram!

1.Søk skole! Har du planer om å flytte hit med barn i skolealder, må de gå på skole. Spania kryper oppover på popularitetsskalaen, noe som gjør at skolene har lange ventelister. Derfor lurt å være tidlig ute. Man kan søke, å heller takke nei om man ombestemmer seg, fremfor å plutselig finne ut man vil til Spania og ikke ha skoleplass...
Men såklart: Man kan søke barna inn på internasjonal eller spansk skole også!! Selvfølgelig!! Det kommer bare an på hvor modig man er. Vi var pysete og tenkte at det ble mer enn nok for barna å bli revet opp fra roten hjemme, og komme til nytt land, i nytt miljø, nye venner, ny skole og nye lærerer, om det ikke skulle foregå på et fremmed språk i tillegg. Men hey; du kjenner nok dine barn godt, og vet hva de kan takle av forandringer.

Den Norske Skole Costa Blanca (DNSCB)- Palmesus i lekegården. Ikke å forakte! (bilde fra google)

2. Finne ut hvor man vil bo. Dette er ganske elementært. Det hjelper lite å ha plass på skole, og så finne hus 80 mil unna... Google-maps er genialt, finn ut hvor skolen er, stranden eller lignende, for å finne ut hvor du vil bo, og "se" deg rundt i området. Jeg var veldig usikker på om vi skulle velge Alfas, Altea eller Albir, men endte med Alfas, fordi vi ville bo i nærheten av skolen,og slippe å kjøre langt hver dag. Noen steder er avstand til skolen omtrent 10-20 minutter hver vei. Er du riktig heldig har du tre barn som er ferdig til ulike tider hver dag. Og så skal de kanskje på aktiviteter nært skoleområdet, så blir det jammen ut å kjøre enda engang.  Da finner du fort ut hva drivstoffet koster i området.
Jeg angret ikke på at vi valgte gåavstand til skole, fremfor gåavstand til restaurant. Tross alt er vi oftere på skolevei, enn restaurant. Og det går alltids en taxi. Men det er jo oss, heldigvis er vi ikke like alle sammen, for da hadde her blitt trangt om plassen.
Mange utleieselskaper reklamerer med at de er nærme den norske skolen. Av og til har jeg lurt på definisjonen "nærme", da det kan virke som det er Alicante provinsen i sin helhet. Men de aller fleste er ok. Ta en telefon, og spør hvor mange minutter det er med bil, eller om der er noen snarveier. Når du ser på kartet ser det kanskje ikke langt ut, men husk her er en del enveiskjørte gater, så skal du kjøre, kan du regne med at veien blir noe lengre.
Når huset er i boks, se til at du også får leiekontrakten på spansk. Det må du ha om du skal opprette bankkonto og kjøpe bil blant annet (om jeg ikke husker feil..)
Og en ting til: I Norge er vi bortskjemte med hvor fint og flott alt er, både med interiør og byggstandard. Det er ikke samme standarden her. Klart, man kan finne det, men det koster. Og noe må man gi slipp på. Jeg fikk ikke hundre prosent norsk standard; Men look at me; I`m a survivor!!

Stort, lite, sentralt, usentralt, finca, bungalow, enebolig, med basseng, uten basseng, fellesområde..Mulighetene er mange!

3.Jobb: Har du arbeid i Norge, er det på tide å søke om permisjon, eller si opp.. Jeg hadde nok ikke gamblet på å gjøre dette før vi var helt sikre på at vi skulle flytte.  Har du planer om å jobbe her nede? Det hadde ikke jeg, så jeg har rett og slett ikke peiling på hvordan man går frem. Men jeg har sett at folk her nede arbeider, så de finnes tydeligvis.
Om du har tenkt å søke, så kan det uansett være en idè å oversette CV fra norsk til spansk, eller hvertfall engelsk. Er du sykepleier må du ha spansk autorisasjon (vet ikke om alle krever det), og den fikses her nede.

Dette er min arbeidsplass.Heldagsjobb, som aldri blir ferdig. Ingen 8 til 16 jobb. 

4. Facebook. Noen ganger en pest og plage, andre ganger rene opplysnings forumet. I denne forbindelse finner jeg det meget oppegående. Her får man vite alt mellom himmel og jord av både nyttige og unyttig informasjon. Det finnes grupper for de ulike skolene, ulike bli-kjent-grupper, fastlandsgrupper, øygrupper, for de som bor innerst i en krok midt ut i huttaheia- grupper og litt til. I tillegg er her mer spesialiserte grupper som: finn venner her og der, barnegrupper, skolegrupper, turgrupper, kjøp- slag grupper osv osv..Altså, her burde være mulig å finne noe for alle. I tillegg er det en fin arena for å "sondere terrenget" litt i forhold til hvem som bor her, og kanskje knytte til seg noen personer allerede før man flytter ned. Det er jo alltid greit å bli kjent med noen som allerede har vært her en stund. Både til å komme med tips og råd men også til å kunne slå av en prat med i "real life" når man kommer hit.
Vær obs på; spør du om noe, så får du svar. Kanskje til og med utrolig mange svar. Som spriker i alle retninger. Men det er jo fordi alle har ulike erfaringer. Så sug til deg den informasjonen du ser på som nyttig, og dropp resten.

Det man ikke finner ut på facebook og google er ikke verdt å vite..

Vel, vel. Dette var da enkelt?? Jeg kommer med flere tips før du vet ordet av det, for jeg har en lang liste. Ta gjerne kontakt med meg om du vil vite mer.

Ha en strålende flott helg!!
Følg meg på instagram under navnet Princess_Trude_Kristin. Dagens bilde hver dag, om livet i Spania. #livet365

Noen kommer, noen drar...

Spania er ikke for pyser! 

I august 2013 kom jeg flygende direkte fra Ålesund i superjet`n og var klar for nye eventyr, bekjentskaper, sol og varme.
Og alt har jeg fått. På både godt og vondt.
En av de tingene som er trist med Spania, er at mange av vennene man finner seg her, flytter hjem etter en tid. Noen er her ett år, andre to, og noen blir litt lenger. Men veldig mange drar hjem.

En fin ettermiddag i Alicante.

I helgen dro et vennepar av oss tilbake til Norge, klare for å starte sitt nye liv.
De kom susende i samme superjet`n som oss, et halvt år etter vi slo rot her. Vi kjente de så smått fra før, og da er det naturlig å henge litt sammen, og bli bedre kjent. Når kjemien i tillegg stemmer, og man finner på ting sammen, kan det ikke bli bedre.
I høst kom de flyttende i samme nabolag som oss, så nå ble jo veien kort til kaffeslabberas, Jeg har virkelig savnet den uforpliktende, og uavtalte praten og treffene.
Erfaringene jeg har gjort meg er at man som oftest avtaler å treffes, helst på cafè. For de som kjenner meg, så vet dere at det å avtale noe ikke er så enkelt. Jeg lever jo i nuet, og vet ikke hvor den neste timen vil bringe meg hen.
Uansett, man gjør avtaler. Til trening, kaffe, shopping eller hva det måtte være. Jeg kan ikke påstå at dørene her i huset har blitt nedrent av folk som bare stikker innom fordi de er i området. Ærlig talt kan jeg vel ikke huske at det var så mye av det hjemme i Norge heller, men jeg kan med hånden på hjertet si at 98% av alle sosiale samvær, var hjemme hos noen, avtalt eller ikke.
Det som var så fint med å få venner i nabogaten var jo nettopp den uavtalte "stikker innom ".

Det gjør ingenting om man sitter midt i middagen (høres sært ut når jeg tenker på det..), ser et tv-program eller hjelper med lekser. Man bare stiger innfor dørstokken, sier hei, og skravla går. 
Dette er noe jeg virkelig savner. Kjenner du deg igjen?? Er du lei av alle de avtalte møtene? Det er absolutt kjekt å gå på cafe..Herrefred, jeg kunne bodd på cafe! Men likevel..

Absolutt godkjent med kaffe på cafè altså...

Det var en trist dag da de dro. Vi var ute og spiste middag på fredag sammen. Der endte vi med en 6 retters, og jeg kan bekrefte at det er fullt mulig å se ut som en surret svinestek. Om du ikke trodde det var mulig. Magen stod som et spett og når jeg våknet neste dag, 12 timer etter jeg kom hjem fra restauranten, så var jeg fortsatt mett. Klarte ikke å få ned en bit frokost. Og DA har det vært god mat da!

En liten avskjedsgave fra oss.

Mange gode minner fra året som har gått.

Lørdag var reisedagen deres, og vi inviterte de bort på lunsj, for å se til at de fikk seg et skikkelig måltid før avreise.

Jordbær til dessert.. Yummi!

Det ble jo så klart noe tårer og triste miner, og jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke måtte gå gjennom dette her flere ganger. Kan ikke folk som flytter ned hit, og blir venner med oss bare bli her?? Jeg stemmer for det.
Barna syns også det er trist. De har virkelig knyttet seg til hunden, Gangster, og i følge minstemann, så er hunden hans aller beste venn. Det lukter familieforøkelse her i huset. En pelsdott på fire bein. Eller så går det over, vi får se.

To gode venner

Se den lille gullisen her da. Lov å dåne!

Så nå, når vennene våre starter sitt nye liv i Norge, går vi videre med vårt her nede..Og vil gjerne ha nye bekjentskaper.

We will miss you guys! Hasta luego..

Vel vel...Ha en fin dag, med eller uten venner, kaffe eller hva som måtte glede deg...

Husk å følg meg på instagram. Her er navnet overraskende nok Princess_Trude_Kristin! Der legger jeg ut dagens bilde under # livet365 #dagensbilde