Spania er ikke for pyser!
I august 2013 kom jeg flygende direkte fra Ålesund i superjet`n og var klar for nye eventyr, bekjentskaper, sol og varme.
Og alt har jeg fått. På både godt og vondt.
En av de tingene som er trist med Spania, er at mange av vennene man finner seg her, flytter hjem etter en tid. Noen er her ett år, andre to, og noen blir litt lenger. Men veldig mange drar hjem.
![]() |
En fin ettermiddag i Alicante. |
De kom susende i samme superjet`n som oss, et halvt år etter vi slo rot her. Vi kjente de så smått fra før, og da er det naturlig å henge litt sammen, og bli bedre kjent. Når kjemien i tillegg stemmer, og man finner på ting sammen, kan det ikke bli bedre.
I høst kom de flyttende i samme nabolag som oss, så nå ble jo veien kort til kaffeslabberas, Jeg har virkelig savnet den uforpliktende, og uavtalte praten og treffene.
Erfaringene jeg har gjort meg er at man som oftest avtaler å treffes, helst på cafè. For de som kjenner meg, så vet dere at det å avtale noe ikke er så enkelt. Jeg lever jo i nuet, og vet ikke hvor den neste timen vil bringe meg hen.
Uansett, man gjør avtaler. Til trening, kaffe, shopping eller hva det måtte være. Jeg kan ikke påstå at dørene her i huset har blitt nedrent av folk som bare stikker innom fordi de er i området. Ærlig talt kan jeg vel ikke huske at det var så mye av det hjemme i Norge heller, men jeg kan med hånden på hjertet si at 98% av alle sosiale samvær, var hjemme hos noen, avtalt eller ikke.
Det som var så fint med å få venner i nabogaten var jo nettopp den uavtalte "stikker innom ".
Det gjør ingenting om man sitter midt i middagen (høres sært ut når jeg tenker på det..), ser et tv-program eller hjelper med lekser. Man bare stiger innfor dørstokken, sier hei, og skravla går.
Dette er noe jeg virkelig savner. Kjenner du deg igjen?? Er du lei av alle de avtalte møtene? Det er absolutt kjekt å gå på cafe..Herrefred, jeg kunne bodd på cafe! Men likevel..
Absolutt godkjent med kaffe på cafè altså... |
Det var en trist dag da de dro. Vi var ute og spiste middag på fredag sammen. Der endte vi med en 6 retters, og jeg kan bekrefte at det er fullt mulig å se ut som en surret svinestek. Om du ikke trodde det var mulig. Magen stod som et spett og når jeg våknet neste dag, 12 timer etter jeg kom hjem fra restauranten, så var jeg fortsatt mett. Klarte ikke å få ned en bit frokost. Og DA har det vært god mat da!
En liten avskjedsgave fra oss. |
Mange gode minner fra året som har gått. |
Jordbær til dessert.. Yummi! |
Barna syns også det er trist. De har virkelig knyttet seg til hunden, Gangster, og i følge minstemann, så er hunden hans aller beste venn. Det lukter familieforøkelse her i huset. En pelsdott på fire bein. Eller så går det over, vi får se.
To gode venner |
![]() |
Se den lille gullisen her da. Lov å dåne! |
We will miss you guys! Hasta luego.. |
Husk å følg meg på instagram. Her er navnet overraskende nok Princess_Trude_Kristin! Der legger jeg ut dagens bilde under # livet365 #dagensbilde
Offa! Forstår godt at det e trist! Det he blitt nåkken avskjeda på dej siste åra. :-(
ReplyDeleteSer forresten ut til at vi kjem nedover et par veke fra 22. juni, håpe dåkke fortsatt e der og ikkje he reist til Norge for sommeren. :-) God klem på vei til finaste Senioritaen. <3
Ja, det er trist.. Blir liksom ikke lettere heller med tida! Men man får da bare stå på!!
DeleteI sommer skal vi faktisk hjem, så spørs om dere kommer med samme fly som vi drar til Ålesund med.. :( Det var dumt!! Regner med det blir slik hvertfall..Men blir hjemme til ETTER jugendfest, så vi skal da få tid!! :) :)