Sommer, sol og promille

Har du noen gang tenkt over hvor mange vinglass som blir postet på facebook, instagram og andre sosiale medier? Eller hvor mange statuser blant dine venner, hvor det står: Endelig helg/ferie/fri. Skal bli deilig å slappe av med et glass vin.

For de av dere som kjenner meg, vet dere at jeg har jobbet innen rusomsorgen noen år. Enten man vil eller ikke, så gjør dette noe med en selv og egne holdninger og bevissthet rundt bruk av alkohol og andre rusmidler.
Jeg går overhode ikke av veien for å ta et glass vin eller ti. Som oftest har det blitt ti, og vi snakker om en real fyllekule. En gang i blant. Kanskje 4 ganger i året. Max. Og utover dette tar man et glass eller en flaske i ny og ne. Andre rusmidler har jeg ingen erfaring med, og lever lykkelig uvitende.

Så flyttet jeg til Spania.
Hva skjer? Jo, alkoholen flyter tettere mellom bordene. Det er vanlig å ta et glass vin eller en øl til lunsj. Cava og rosa bobler. Til og med politiet gjør det (sies det, aldri sett det), og da MÅ det jo være greit.. Eller?
Og så møter man venner på kafe, og man sosialiserer seg på ettermiddager og kvelder. Barna er med. Vi skal jo bare grille litt. Eller i en bursdag. Eller på et poolparty. Det er jo så kjekt for barna å bade, og leke seg utover kvelden. Så kan vi voksne få sitte mer eller mindre i fred i en krok sammen med andre voksne. Og dele en flaske vin. Eller noen øl. Helt uproblematisk. Ingen fyll her. Vi merker sjeldent at noen "bikker" over det som er akseptabelt.

Her får man gjerne eggelikør(?) sammen med kaffe og kake til lunsjtid. Uten å bestille det.

Idèt vi sitter og koser oss med vinen skåler vi og sier "jaja, de må da tåle at vi voksne koser oss også".  "Det er ingen som tar skade av å se at man kan nyte alkohol til maten, eller i festlig venners lag slik som nå".
Nei, det er det sikkert ikke.
Men er det plott umulig å kose seg uten alkohol?
Og hvilke signal sender vi egentlig? Jo, vi viser barna våre at det er greit å drikke! Jeg leste et lengre innlegg fra bloggen Saksynt, skrevet av Tjomild. Innlegget kan du lese her (husfruen har endelig lært seg å linke til andre ting og tang på nettet, hurra!). Og det fikk meg til å tenke.

Nå er det kanskje noen som tenker at jeg er kjip. Eller at jeg er en prippen husfrue som ikke drikker. Eller som lurer på om jeg er medlem i en eller annen avholdsforening (vel, her i Spania tror jeg isåfall at det er tynt i medlemsrekkene.)
Det stemmer ikke. Jeg har gått meg på en smell både her og der jeg. Opptil flere ganger. Og flere ganger blir det helt sikkert. Jeg har prøvd å ha et bevisst forhold til alkohol, og når man nyter dette, men noen ganger tenker man ikke like mye over det. I Norge kunne det jo hende at vi tok noen glass vin eller hadde venner på besøk, mens barna var i hus. Siden dette skjedde innenfor rimelighetens grenser (hva nå enn det er), og kun en sjelden gang, reflekterte jeg sjelden over det. Men her er det mer som skjer, og flere muligheter. Det er alltid et poolparty, eller en grillfest. Å det er jo så gøy både for voksne og barn, at det går ikke oss hus forbi når invitasjonen står til lag.

Poolparty! 

Men jeg velger oftere og oftere alkoholfritt til drikke. Enten øl, eller bare brus/vann. Og finner jeg en god vin uten tilsatt alkohol, kjører jeg på med den også.
Her om dagen fant jeg og en venninne ut at de har fantastisk god alkoholfri mojito i Albir. Og faktisk kjøpte vi en med alkohol på samme plass noen dager etter, den var skuffende i forhold. Så det er fullt mulig å kose seg ute på kafè, uten å gå derifra som en annen svingstang etter noen timer. Og det er ingen som ser dumt på deg. Smaken får du uansett.
For hva er det egentlig som er så godt med vin, øl og drammer?Har du tenkt over det? Er det smaken, eller rusen det gir? Og om du svarer "rusen"  nå for deg selv. Blir du rystet når du leser i VG eller Dagbladet hver sommer om barn i syden som må få hjelp av andre? Eller som går rundt uten tilsyn fordi foreldrene drikker? La oss være ærlig. Det er ikke nødvendigvis "versting" foreldrene som er verst. Det kan skje selv den beste. Du reiser på ferie. Du tar med deg barna på stranda. Der er billig øl og gode drammer. Du blir litt søsebrisen, men barna bader,  og er opptatt med andre ting. De merker ikke at du er litt småsvimmel og glisete. Du blir edru igjen, og går på hotellet og steller deg til middag. Skal bare ha et liiiite glass vin. Eller to. Ja, ok, så ble det tre da. Barna merker det ikke, fordi de er jo så opptatt med alt annet som skjer her. Og du merker jo ikke egentlig selv heller, gjør du? At stemmen kanskje er blitt ett hakk høyere, at du er mer flakkende i blikket, at du ler mer. Snakker mer usammenhengende. Ikke så ille at noen gjør deg oppmerksom på det. Bare akkurat slik at du kjenner effekten av det alkoholen gjør med deg.
Er det galt?
Det får du svare på selv.

Fant mojito-is her om dagen. Så etterpå at det var aldersgrense i den, og faktisk MED alkohol. Greit? Eller?

I dag leste jeg en artikkel fra aftenposten, som sier at vin er blitt den nye kaffekoppen. Artikkelen kan du lese her Og ja, det er jeg enig i. Oftere og oftere florerer det flotte bilder av et glass vin, sammen med en rosekvast, på et stearinlys-pyntet bord. En fredagskveld. Eller tirsdagskveld. Det er lenger og lenger mellom sigaretter og bilder av askebeger nå om dagen. Det er in å drikke, ut å røyke (heldigvis!?) Og vi glamoriserer denne vinen.

Hva mangler? Vinglasset..

Jeg har ingen planer om å være en moralist med pekefingeren i været. Jeg vil bare du skal tenke over det. Og kanskje gjør det noe med dine egne tanker og holdninger?
Og forresten, med engang barna våre blir tenåringer så vil de ha seg en real fyllekule. Jeg tror det er relativt langt mellom hver 17 åring som "koser seg med et glass vin" slik vi voksne gjør. Så om vi bruker argumentet at barna våre trenger å se at man koser seg med det, kommer vi til kort. De ser vi drikker og at det er greit. Punktum.

Og fortjener vi et glass vin? Hvorfor det? Hva har vi gjort for å fortjene det?Trenger vi det for å slappe av? Føle oss bedre?
Om du er 100% ærlig med deg selv. Føler du deg truffet av noe her, eller kjenner du noen? Det er alltid mulig å gjøre noe med. Enten med eller uten profesjonell hjelp. Både i Norge og i Spania, eller andre steder i verden. Noen ganger holder det å bare bli mer bevisst sine egne holdninger og valg man gjør.


Ha en strålende fin uke. Med eller uten alkohol. Hjemme eller på ferie.

Ps: Kommentarfeltet under her skal nå være åpnet for alle, om du skulle ønske å legge igjen en kommentar. Det tok 9 mnd å forstå, men slik er det. Ikke alltid like lett å være blond. Å sånn.

Hei og hå, det er SOMMER!!!

Mye bading og gøy

Det er vel på høy tid med et nytt blogg innlegg. Har hatt mange gode intensjoner og planer om å skrive, men håper på forståelse for at det er relativt "hektisk" å være heltidshusfrue. Særlig nå når sommeren har kommet hit, og jeg må prioritere en del tid på stranden innsmurt i sololje. Ber om forståelse for dette.

Blink, blink.

Men det er faktisk helt sant; det har vært noen hektiske uker, selv om jeg ikke helt vet hva jeg har fylt dagene med.
Vi har hatt bursdagsmaraton her, med det store høydepunktet (mener jeg selv hvertfall) min egen bursdag. Først ute var Odin. Han fylte 10 år, og det er en stor dag!

Gullguttene mine

Vi hadde heldigvis planlagt at han skulle feire bursdagen sin sammen med klassen på bowlingen. Heldigvis, fordi det regnet stort sett hele dagen! Pussig det der; mai hjemme i Norge kan være litt uforutsigbar og man er tøff om en planlegger utebursdag der. Særlig om man planlegger i god tid før langtidsvarselet er kommet. Her nede er det jo mer eller mindre solgaranti på denne tiden, men flaksen hadde vi da altså med oss denne gangen. Han fikk feiret og var storfornøyd med dagen. Bowling inne i en egen spillhall er rene mekkaet for en gjeng på 10 år. Her fikk de spille til de hadde gått hele runden rundt, og litt til.

God stemning

Ganske så nøyaktig en uke etter Odin er det min bursdag. 7 juni er en stor dag. Både for Kongeriket Norge, men også i Husfruefamilien. Jeg var sikkert 17 år før jeg skjønte at grunnen til at man flagget var feiring av Unionsoppløsningen med Sverige og ikke på grunn av min bursdag. Uansett, flagget til topps denne dagen, samme hva man feirer. Vanligvis har jeg nedtelling i både uker og måneder før bursdagen, men i år var jeg heller lunken. Hvorfor har jeg ikke noe godt svar på. Men tenker at det hadde mye med at det er første gang i hele mitt liv at jeg feirer bursdag uten storfamilien og norgesvennene mine tilstede....
Jeg hadde overhode ingenting å frykte. Gode venner har blitt omtrent som familie her nede, så jeg kan love at det vanket både kaker, kaffe, pakker og vin. Og bursdagssang fra mine to unge håpefulle. Dog noe ustemt, men jeg fikk sangen på spansk. Enda en førstegangsopplevelse der altså!

Nytt prinsesseskjørt i bursdagsgave. Stor stas.

Så da har husfruen blitt ett år eldre, noe som skulle tilsi at jeg har ett år mer med erfaring og klokskap innabords, og et år smartere. Man skulle tro det. Eller det er forventet. Jeg vet ikke. Det jeg vet er at jeg fortsatt har ting å lære. Foreksempel har jeg enda ikke lært hvordan man skal unngå å bli solbrent på ryggen. Teoretisk sett, med solkrem og slik kan jeg, men har enda et skritt å gå for å utøve det i praksis. Praktiserer hyppig "learning by doing", men ikke alltid det fungerer. At jeg ikke smører ryggen kan også ha en sammenheng med at jeg har en kropp som er stiv som en fotballspiller (fantastisk nok, enda jeg ikke har spilt fotball siden 1992) og har ikke sjans å rekke til. Men vi får håpe hyppige yogatimer gjør susen der, eller så må jeg anskaffe meg en personlig smører. Helst en fin en. Med bar overkropp.. og.. Jada.
Ganske ferskt inne i mitt nye år, lærte jeg å lage musli. Måtte prøve og feile et par ganger, men resultatet ble bra, og forhåpentligvis sunt. Selv om jeg har mine tvil, når jeg forskrekket oppdaget at jeg nesten lagde peanøttsmør. Men det var jo bare et pluss, for da kunne jeg skilte med to nye oppdagelser på husmorfronten.

Musli nr 1, noe brent, og med store solsikkekjerner. Ingen suksess.

Når min bursdag var over, var det Liam sin tur. Han fyller 9 år 22 juli, men ville forståelig nok feire dagen sammen med hele klassen før alle dro hver til sitt ved skoleslutt. Som sagt så gjort. Han ville bestemt ha festen hjemme, og min kjære var naturligvis på jobb. Noe som betyr at jeg skulle være alene her, sammen med 20 barn høye på sukker. Det er godt å kjenne at man lever av og til. Slike dager gjør man det. Gode råd var dyre, og siden bakekunnskapene mine og entertainertalentet uteblir, ble også kaken og underholdningen kjøpt og betalt, men verdt hver en euro. Fikk bestilt kake på et bakeri her i området (Eller rettere sagt; Montiel i Mr & Mrs Fix it bestilte den, betalte den og hentet den for meg..Lettere blir det ikke.)

Kvikklunsjkake som var ønsket.

Å egne Cakepops(?) Aner ikke hva det heter, men populære var de.

I tillegg hadde jeg fått med meg at her finnes egne bursdags-entertainere. Oh lord!! Noe så fantastisk!!! Her kom en skjønn dame inn dørene til selskapet begynte, og hun ordnet ballongdyr, bassengleker, konkurranser, og selvfølgelig ansiktsmaling for barna. Tror kanskje dagen for Liam var hundre prosent tipp topp!!

Erre her e`re party?? Jepp!

Etter alle bursdager var unnagjort var det på tide å flytte ut i fra Casa Solkoi i Dimantgata (tenk, Princess har faktisk bodd i Diamantgate...). I sommer skal vi flytte litt rundt omkring og prøve både Albir og nærmere skolen i Alfaz. Slik er det her nede, man må ut til sommerferien, for da skal husene leies ut til sesongen.
Denne tiden er også da "alle" reiser hjem. Så nye bekjentskaper, venner og andre flytter hjem til Norge nå, etter sitt opphold i Spania. Noen for godt, andre kommer igjen senere, og noen er bare en svipptur innom fedrelandet på ferie. Det er selvfølgelig kjempetrist, men heldigvis har vi muligheter for å holde kontakt gjennom sosiale nettverk. Og vi møtes igjen.

Avskjedsgave typ Moodboard til verdens kjekkeste familie

Tusen takk alle vi har fått blitt kjent med her nede, som flytter hjem! Takk for gode samtaler, gode minner og mange opplevelser!!!! Until we meet again!!!

Hasta luego og GOD SOMMER..