Mimre,mimre,mimre...

Hola! Sol og sand er mer min greie enn snø og kaldt...

Jeg har mimret litt og funnet litt bilder i fra "hine hårde dage".... Vet ikke helt om dette er noe for offentligheten, men det får tiden vise

I går fylte eldste snadden min hele 16 år. Noe som betyr at jeg har vært mamma i tilsvarende like mange år. Må selvfølgelig presisere at det kun er gutten som blir eldre, ikke moren. Jeg er fortsatt like ung og kvikk, bare en tanke klokere.. (?) (og noen kilo tyngre i følge en del bilder. Bare husk at bilder "add ten pounds"...)

Prinsessen 18 år... 

Har mimret litt over den perioden i livet mitt som var den gang da. At jeg skulle bli mor som 17 åring var overhode ikke noe jeg hadde sett for meg. Ikke at jeg skulle bli det når jeg var 24 og 25 heller forsåvidt, så det forteller vel egentlig at jeg ikke er så flink å planlegge som folk flest. Men impulsiv som jeg er, så har jeg alltid tatt en utfordring på strak arm. Det å få en baby i armene før jeg hadde lov å ta lappen, var ingen problem.

Her er da et tydelig eksempel på :"Når barn får barn". Jada. Legg forøvrig merke til den halve hesten i bakgrunnen, den søte bamsen i forgrunnen og den grønne veggen... og ja... i det hele tatt. Interiørmessig har det skjedd mye på 16 år. 

En aprildag i -97 fortalte min mor den sjokkerende nyheten om at jeg skulle bli storesøster igjen. Fra før hadde jeg da 3 søsken, og synes vel egentlig at å bli storesøster enda en gang var litt " way over the top". Det min kjære mor da ikke var forberedt på var at jeg selv hadde akkurat funnet ut at jeg var gravid. Så etter at hun slapp storesøster-nyheten, slengte jeg bare kjekt tilbake" Ja, og du skal bli besta". Tro meg. Det ansiktsuttrykket burde vært festet på kamera. Et ekte "kodak-moment" . Uten å gå i detaljer, så kan jeg vel trygt si at min mor ikke var spesielt fornøyd med dagens situasjon. Jeg? Joda, jeg dro ut på en 6 ukers tur som mess på tråler jeg, og tenkte ikke mer på det. Slik var det å være 16,5 år. Absolutt ingen bekymringer. Eller jo, mange bekymringer, men de gikk vel mest på om maskaraen var intakt og håret på plass. 

Vi fant selvfølgelig ut vi hadde termin omtrent samtidig. Priceless.

Mor til venstre, datter til høyre. 

Om morgenen 2 desember 97 vekte min mor meg, og sa at vannet var gått og hun måtte på sykehuset. Av en eller annen grunn hadde vi tenkt at det var en god ide at jeg var med på fødselen, slik jeg var forberedt på hva som ventet. Hvorfor vi tenkte det var en god grunn er mer enn jeg forstår i dag. Men som nevnt, nå er jeg jo langt klokere enn da.... Uansett, taxien kom og vi dro på sykehuset. Der fikk jeg store øyner fra jordmødrene, og de lurte på om jeg egentlig ville dette her. Joda, denne jenten her lar seg ikke vippe av pinnen med det første. Så der fikk jeg både egen stol og vann, og tilskuerplass til det som skjedde. Jeg var dessverre ikke så mye til hjelp ( sårri mams), men jeg hadde mer enn nok med å prøve å ta innover meg scenarioet som utspilte seg foran meg. Noen stønn og timer senere kommer det en fantastisk nydelig lillebror til verden. Jeg husker jordmoren sa til meg " ja, nå er det ikke lenge før du skal til pers". Jaja, tenkte jeg og lot det prelle av.
Jeg dro hjem til mormor sent på kvelden og fikk servert brennsnut og en god prat. Ved leggetid klokken 24 sier mormor godtatt til meg, og sier at hun håper virkelig ikke det blir noe med meg i natt, for hun trengte en rolig natt.  Som sagt så gjort. Prinsessen sovnet og våknet en time etterpå av at vannet hadde gått. Var nesten så jeg ikke turte vekke mormor...... Uansett, lang historie kort her; jeg kom på sykehuset, og Stiansen min kom til verden ganske så nøyaktig 22 timer etter onkelen sin. Dere må tro mamma nesten satte kaffen i vrangstrupen, når hun fikk beskjed under frokosten at datteren lå på fødestue...

Min sønn i rødt, min bror i hvitt.

Etter at hele scenarioet på fødestuen var over, og jeg skulle få meg et rom, ble jeg plutselig Trude 17 år for real. Jeg ville ikke bo på rom med fremmende. Jeg skulle dele med mammaen min jeg!!! Dette var vel omtrent første gang jeg var på gråten under hele svangerskap, fødsel og det som var.  Så etter litt venting og rask tenking fra sykepleierne ble det en ordning med det. Vi fikk da dele rom inntil min mor dro hjem noen dager før meg. Dette var på den tiden da førstegangsfødende fortsatt skulle ha 5 liggedøgn på sykehus. Og ligge fikk jeg. Har aldri fått så god service før jeg.Det var jo bare å plinge på en klokke så fikk jeg både mat, vann og juice! Snerte, som vi sier på Sunnmøre. Men hverdagen kom til meg også etterhvert, og jeg skjønte at jeg ikke fikk samme servicen hjemme hos mor.
På det tidspunktet gikk jeg på skole, rimelig langt unna, så jeg måtte busse både hit og dit og frem og tilbake for å komme meg til og fra skole. Må tro jeg var et syn der jeg stod parkert på busstoppet med en liten sak i vogn og busset Sunnmøre rundt for å få med meg et par fag på skolen!! Heldigvis hadde jeg folk rundt meg som stilte opp og passet, slik det ble gjennomført skole og eksamen både det ene og det andre året...

Stian og Joachim

Hatt mye gøy de her opp igjennom årene

Stian spiser onkelen sin på dåpsdagen.

Litt rart å sitte i dag som tenåringsmor og huske tilbake på den tiden da han kom til verden og tiden etterpå. At de to guttene har hatt det mye kjekt sammen opp i gjennom årene kan jeg skrive under på. Og at det blir noen sære koblinger både nå og senere, med onkler, tanter, nevøer og jeg vet ikke hva, ja det blir det garantert. Så her er det bare å holde tunga beint i munnen når vi skal lage slektstreet...

Egentlig skulle jeg deltatt i en realityserie; "Unge mødre: 16 år etter". Yes; jeg er med!!
Her følger litt bilder fra både før og nå :)

Omtrent et helt normalt familiebilde med oss..

Giv akt!

Hatt det mye moro de guttene her i lag!!

Kjekk norsk ungdom.

Å plutselig var de konfirmanter..... Du å du hvor tiden flyr!!

Det er mangt å si om unge mødre, men jeg synes da jammen at resultatet har blitt fabelaktig jeg (helt objektivt sett, selvfølgelig)! En stor, kjekk, frisk og kvikk ung herremann som snart er like gammel som jeg var da jeg fikk han. Noe jeg er snar med å minne han på, da han ikke trenger å gå i sin mors fotspor.. Det er ikke ALT han trenger å ta etter sine foreldre...

Fjåslusene.

Fole glad ti`....

Fikk omsider to til, så her er alle karane mine! 

Nå er endelig historien om meg, min mor,min sønn og bror offisiell, så da er det bare å lene seg tilbake å vente på at Se&Hør skal ringe og ville intervjue meg, og muligens invitere til en gratis sydenreise eller slik....

Ha en strålende fin kveld alle sammen