En tanke til Himmel-landet.

I dag er det to år siden min mormor forlot oss, til fordel for en festligere gjeng på andre siden. Har kjent litt på det siste dagene, at hun ikke er her sammen med oss. 

Tenk alt jeg har gjort siste to årene som hun ikke har fått med seg? Jeg brukte jo før å ringe henne for den største og minste ting i verden. Eller bare stikke innom og snike i kjøleskapet, se om hun hadde skive med appelsinmarmelade (noe som er obligatorisk i kjøleskapet til alle eldre) og en kopp kaffe å by på.

Snill med alt og alle rundt seg.

Siden den gang har jo leiligheten hun bodde i blitt solgt til andre. Tingene hennes plassert rundt i andre hjem.
Og jeg? Jeg har flyttet! Og driver dank i sydenland! Hadde hun vært i live i dag skulle jeg tatt henne med ned hit, gått på cafe og vist henne rundt. Jeg ser henne for meg der hun hadde sittet med sine altfor store kule 70-talls solbriller og et stort smil.

Mormor satt alltid parat med fotoapparatet klart!!

Men nå er det jo slik at hun er her ikke lenger, men jeg mistenker det går med store doser kaffe og gode kaker i himmellandet sammen med besten og alle andre hun kjente her. Så hun har det nok ikke så værst likevel.

Mormor og besten i sine glansdager. 

Husker dagen da hun skulle dø, og jeg holdt henne i hånden og snakket med henne. Så sier hun "jeg skal dø i dag". "Ja, mormor, det skal du" svarte jeg. "Er du redd"?. Det var hun ikke. Mange var innom henne denne dagen, men guttene og Oliver kunne ikke komme. Det sa jeg til henne, men da smilte hun bare å sa "Du må hilse de masse fra meg".
Snakk om å seile ut med flagget til topps sier bare jeg! Det var godt å ha en visshet om at hun ikke var redd, og at hun var klar til å dra til himmellandet. Den gangen jeg skal dra, håper jeg det blir på samme måte.

Himmel-landet, der hvor alle stjernene bor.

I begravelsen ville jeg si noen ord. Jeg tenkte i omtrent 5 minutt før jeg hadde tenkt ut hva det var jeg ville fortelle i talen. En oppsummering av mitt forhold til henne, og som jeg også vet de andre barnebarna kjente seg igjen i.

Mormor:

Da jeg var lita sa du alltid til meg at jeg måtte passe på å være tørr og varm på beina, og måtte kle meg godt. Takk for at jeg fikk varme mine kalde hender og føtter på din brystkasse, når jeg ikke hadde hørt på rådet ditt.

Var jeg sulten fikk jeg sitte ved kjøkkenbordet ditt og spise godt. Egg, oboy og P1 på radioen. Takk for at du brukte denne tiden på meg.

Ønsket jeg å bade, fikk jeg plaske så lenge jeg ville i det gule badekaret på Myrland. Takk for at du brukte av din tid og omsorg til å være sammen med meg der, og til å ha meg våt på fanget, inntullet i et håndkle.

Når jeg vokste opp langt unna, kunne jeg alltid ringe deg, både tidlig og sent, for å snakke om hverdagslige ting, og alt som opptok meg da. Takk for at du viste oppriktig interesse og var glad for jeg ringte.

Når jeg ville vite hvordan du hadde hatt det i oppveksten, fortalte du villig vekk mange historier, om deg selv og andre som betydde noe for deg. Takk for de minnerike historiene, som hjelper meg til å forstå historien om ditt liv.

Jeg var en tenåring med alle mine opprørske og stae sider. Men jeg kom til deg fra skolen nesten hver eneste dag. Takk for at du var der, og lot meg slenge beina på bordet og ytre mine meninger om urettferdighet i livet, som tenåringer gjør.

17 år gammel ble jeg mamma for første gang. Du hadde døren åpen for meg både tidlig og sent, du stilte opp,når jeg ville trene eller på kafe. Du lot meg bo hos deg, og du var stolt over måten jeg håndterte situasjonen som ung mor. Takk for at du aldri dømte meg for valg jeg gjorde, eller ikke gjorde.

Jeg rotet rundt med ulike utdanninger og arbeid. Takk for at du støttet meg, oppmuntret meg og snakket om hvor viktig det var med utdannelse. Takk for uglen jeg fikk når videregående var unnagjort. Du fortalte meg at uglen var klok, og du hadde tenkt på meg når du såg den.

Takk for alle råd du har gitt meg underveis i livet. Takk for vennlighet, tålmodighet og sindighet. Du er det varmeste og mest omtenksomme mennesket jeg har kjent, med dine stae sider som ikke du var mulig å rikke på. Jeg hyller livet ditt mormor.

TAKK for alle dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet

Du var der når jeg så dagens lys for første gang. Jeg var der når ditt sluktes for siste gang. I dag skal jeg følge deg til graven, og jeg gjør det med verdighet, og en takknemlighet over at jeg har fått tatt en så stor del i livet ditt.  Glad i dej mormor! Takk…

 

Håper alle og enhver har hatt ei flott påske!

Stikk innom og ta en kopp kaffe eller en matbit hos noen du bryr deg om og ikke har sett på lenge. Det er verdt det.