Noen kommer, noen drar...

Spania er ikke for pyser! 

I august 2013 kom jeg flygende direkte fra Ålesund i superjet`n og var klar for nye eventyr, bekjentskaper, sol og varme.
Og alt har jeg fått. På både godt og vondt.
En av de tingene som er trist med Spania, er at mange av vennene man finner seg her, flytter hjem etter en tid. Noen er her ett år, andre to, og noen blir litt lenger. Men veldig mange drar hjem.

En fin ettermiddag i Alicante.

I helgen dro et vennepar av oss tilbake til Norge, klare for å starte sitt nye liv.
De kom susende i samme superjet`n som oss, et halvt år etter vi slo rot her. Vi kjente de så smått fra før, og da er det naturlig å henge litt sammen, og bli bedre kjent. Når kjemien i tillegg stemmer, og man finner på ting sammen, kan det ikke bli bedre.
I høst kom de flyttende i samme nabolag som oss, så nå ble jo veien kort til kaffeslabberas, Jeg har virkelig savnet den uforpliktende, og uavtalte praten og treffene.
Erfaringene jeg har gjort meg er at man som oftest avtaler å treffes, helst på cafè. For de som kjenner meg, så vet dere at det å avtale noe ikke er så enkelt. Jeg lever jo i nuet, og vet ikke hvor den neste timen vil bringe meg hen.
Uansett, man gjør avtaler. Til trening, kaffe, shopping eller hva det måtte være. Jeg kan ikke påstå at dørene her i huset har blitt nedrent av folk som bare stikker innom fordi de er i området. Ærlig talt kan jeg vel ikke huske at det var så mye av det hjemme i Norge heller, men jeg kan med hånden på hjertet si at 98% av alle sosiale samvær, var hjemme hos noen, avtalt eller ikke.
Det som var så fint med å få venner i nabogaten var jo nettopp den uavtalte "stikker innom ".

Det gjør ingenting om man sitter midt i middagen (høres sært ut når jeg tenker på det..), ser et tv-program eller hjelper med lekser. Man bare stiger innfor dørstokken, sier hei, og skravla går. 
Dette er noe jeg virkelig savner. Kjenner du deg igjen?? Er du lei av alle de avtalte møtene? Det er absolutt kjekt å gå på cafe..Herrefred, jeg kunne bodd på cafe! Men likevel..

Absolutt godkjent med kaffe på cafè altså...

Det var en trist dag da de dro. Vi var ute og spiste middag på fredag sammen. Der endte vi med en 6 retters, og jeg kan bekrefte at det er fullt mulig å se ut som en surret svinestek. Om du ikke trodde det var mulig. Magen stod som et spett og når jeg våknet neste dag, 12 timer etter jeg kom hjem fra restauranten, så var jeg fortsatt mett. Klarte ikke å få ned en bit frokost. Og DA har det vært god mat da!

En liten avskjedsgave fra oss.

Mange gode minner fra året som har gått.

Lørdag var reisedagen deres, og vi inviterte de bort på lunsj, for å se til at de fikk seg et skikkelig måltid før avreise.

Jordbær til dessert.. Yummi!

Det ble jo så klart noe tårer og triste miner, og jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke måtte gå gjennom dette her flere ganger. Kan ikke folk som flytter ned hit, og blir venner med oss bare bli her?? Jeg stemmer for det.
Barna syns også det er trist. De har virkelig knyttet seg til hunden, Gangster, og i følge minstemann, så er hunden hans aller beste venn. Det lukter familieforøkelse her i huset. En pelsdott på fire bein. Eller så går det over, vi får se.

To gode venner

Se den lille gullisen her da. Lov å dåne!

Så nå, når vennene våre starter sitt nye liv i Norge, går vi videre med vårt her nede..Og vil gjerne ha nye bekjentskaper.

We will miss you guys! Hasta luego..

Vel vel...Ha en fin dag, med eller uten venner, kaffe eller hva som måtte glede deg...

Husk å følg meg på instagram. Her er navnet overraskende nok Princess_Trude_Kristin! Der legger jeg ut dagens bilde under # livet365 #dagensbilde